Maple

(Denne seksjonen er kopiert fra tidligere år, og kan inneholde mindre feil).

Hva er Maple?

Maple er et kraftig matematikkverktøy som ofte kan hjelpe oss å løse problemer som er vanskelige å løse for hånd, for eksempel fordi de krever svært mye regning, eller fordi de ganske enkelt ikke lar seg løse helt eksakt, slik at vi må nøye oss med en tilnærmet løsning (eksempler på det siste kan være ligninger som må løses tilnærmet med Newtons metode, eller integraler som må tilnærmes med Simpsons metode). Maple kan dessuten hjelpe oss å visualisere geometriske figurer, for eksempel kompliserte kurver og flater i rommet.

Wikipedia er som vanlig et fint springbrett til videre informasjon.

Hvordan får jeg tak i en kopi av Maple?

Maple er tilgjengelig på de aktuelle datasalene. Som NTNU-student kan du også laste ned Maple fra NTNUs progdist-server, slik at du kan bruke programmet på din egen datamaskin. Studentene anmodes om å ha programvaren klar når de kommer til veiledningstime dersom de bruker egen maskin. Studentassistentene er ikke brukerstøtte for dataproblemer!

En kort innføring i hvordan bruke Maple

Følgende Maplefiler gir en rask innføring i de delene av Maple som er mest relevante for øvingene. Mer avanserte eksempler kan du finne lenger ned på denne siden.

Se også de innebygde hjelpesidene i Maple.

Alle eksemplene under er skrevet i «worksheet mode» med «1-D math input». I de siste versjonene av Maple kan man imidlertid også arbeide i «document mode», hvor man skriver inn kommandoene i «2-D math input», og hvor man dessuten kan bruke diverse symbolmenyer i venstre marg av Maplevinduet.

Kort fortalt er hovedforskjellen på «worksheet mode» og «document mode» at man i førstnevnte kun kan skrive inn kommandoer etter symbolet > (som markerer begynnelsen på en «execution group»), mens i «document mode» kan man skrive inn matematikk hvor som helst i dokumentet, og man kan også enkelt skifte mellom vanlig tekst og matematikk.

I «worksheet mode» er det vanlig å skrive inn kommandoene med «1-D math input» (det er det vi bruker i eksemplene under), som rett og slett betyr at kommandoene blir stående på skjermen akkurat slik de ble tastet inn fra tastaturet. I «document mode» bruker man derimot «2-D math input», som betyr at Maple fortløpende omdanner det du taster inn til ordentlig matematisk notasjon. Hvis vi for eksempel skriver inn x^2, så omdannes dette umiddelbart til på skjermen.

Når du åpner et blankt dokument fra «File»-menyen i Maple kan du velge hvilket modus som skal brukes (document mode er default). Fordelen med document mode er at det ser bedre ut, og at man kan bruke symbolmenyene i venstre marg. Grunnen til at vi likevel bruker worksheet mode med 1-D math input i eksemplene under, er at det da er helt utvetydig hvilke tastetrykk som er gjort for å skrive inn kommandoene (de samme tastetrykkene kan brukes i document mode, naturligvis).

Enkelte av mw-filene er lagret uten output, for å unngå for store filer. For å utføre alle kommandoene, trykk på symbolet !!! i Maples toolbar.

html mw Beskrivelse
Kalkulator Kalkulator Enkle regneoperasjoner i Maple.
Funksjoner Funksjoner Hvordan definere funksjoner av en eller flere variable. Derivasjon og integrasjon. Partiellderiverte.
Grafer Grafer Hvordan plotte grafen til en funksjon av en eller to variable
Nivåkurver Nivåkurver Hvordan plotte nivåkurvene til en funksjon av to variable.
Ligninger Ligninger Hvordan løse ligninger og ligningssystemer, eksakt og numerisk.
Parametriserte kurver Parametriserte kurver Hvordan plotte parametriserte kurver i planet eller i rommet.
Kombinerte plot Kombinerte plot Hvordan kombinere flere objekter i samme bilde.

Eksempler fra pensum

Eksemplene er ordnet etter avsnitt i læreboken.

Enkelte av mw-filene er lagret uten output. For å utføre alle kommandoene, trykk på symbolet !!! i Maples toolbar.

Noen av Maplearkene under er ment som illustrasjoner/visualiseringer knyttet til spesifikke oppgaver i boken (oppgavenummer er angitt).

Avsnitt Oppgave html mw Beskrivelse
11.1-5 html mw Romkurver. Utregning av hastighet, akselerasjon, krumning, TNB og torsjon. Hvordan plotte romkurver.
html mw Samme utregninger, for en annen kurve.
12.1 html mw Grafen til en funksjon av to variable, samt nivåkurvene i xy-planet.
12.3 html mw Viser den geometriske betydningen av partiellderiverte for en funksjon av to variable, og tegner tangentplanet og normalvektoren i et gitt punkt på grafen.
12.6 12.6.13 html mw Skjæringskurve mellom to flater, og retningsvektoren til tangenten.
12.7 12.7.23 html mw Graf og nivåkurveplot
12.7.36 html mw Ekstremverdier på graf over lukket og begrenset område
12.7.48 html mw Minimumsavstand fra et plan til en graf. Vi parallellforskyver planet inntil det akkurat tangerer grafen. I tangeringspunktet må grafens normalvektor være parallell til planets normalvektor. Det gir oss en ligning som vi kan løse, og dermed finne minimumspunktet. (Denne argumentasjonen er en geometrisk versjon av Lagrangemetoden.)
12.8 12.8.8 html mw Vi finner maksimums- og minimumsavstanden fra origo til en lukket kurve, ved hjelp av Lagrangemultiplikator. Geometrisk svarer dette til at vi lar en sirkel ekspandere ut fra origo. Første gang sirkelen treffer kurven, er sirkelenes radius lik minimumsavstanden fra origo til kurven, og i tangeringspunktet må kurvenormalen våre parallell med normalen til sirkelen.
12.8.40 html mw Høyeste og laveste punkt på skjæringskurven mellom to flater.
13.5 13.5.5 html mw Visualisering av legemet det integreres over, og skyggen (projeksjonen) i xy-planet.
13.5.25 html mw Legemet det integreres over.
13.5.29 html mw Legemet det integreres over.
13.7 html mw Mapleark for å tegne legemer av typen beskrevet på side 827 i boken.
13.7.17 html mw Vi bruker foregående Mapleark til å tegne legemet det integreres over.
13.7.34 html mw Legemet det integreres over.

Matlab

I år finnes en alternativ utgave av nummer to av de digitale øvingene, beregnet på studenter som foretrekker Matlab.

Hva er Matlab?

Matlab er en programvarepakke og et programmeringsspråk rettet mot numeriske beregninger. Mens Maple ofte tar utgangspunkt i symbolsk manipulasjon av uttrykk, slik en ville gjort for hånd, er Matlab numerisk orientert, og regner ut flyttallsapproksimasjoner til matematiske uttrykk. Denne forskjellen gjør Matlab mindre egnet til den type oppgaver den første øvingen byr på, da disse ofte krever symbolsk manipulering dersom de skal løses kort og greit. Andre øving trenger dog ikke slikt, og kan derfor fint gjøres i Matlab istedet.

Wikipedia gir en fin beskrivelse av Matlab.

For spesielt interesserte: Octave

For de som synes at proprietær programvare ikke har noen plass i akademia, eller som av andre grunner foretrekker fri programvare, finnes alternativet GNU Octave. Octave er mer eller mindre kompatibelt med Matlab, men en kan møte på noen forskjeller. Vær obs på at studentassistentene ikke nødvendigvis gir assistanse hvis du ikke bruker Matlab eller Maple!

Hvordan får jeg tak i Matlab?

Matlab er tilgjengelig på maskinene på datasalene. Som NTNU-student har du lisens til å bruke Matlab på din egen maskin. Der finnes versjoner for Windows og Linux (og OSX?). Programvaren kan hentes fra Progdist. Studentene anmodes om å ha programvaren klar når de kommer til veiledningstime dersom de bruker egen maskin. Studentassistentene er ikke brukerstøtte for dataproblemer!

En kort innføring i hvordan bruke Matlab

Brynjulf Owren har skrevet en innføring.

Produsenten MathWorks' dokumentasjon er svært god. Et godt utgangspunkt for dem som vil sette seg inn i Matlab utover det øvingen behøver, kan være denne introduksjonen.

2012-02-27, spreeman