Integrasjon

  • Euklidsk geometri gjør oss i stand til å finne arealet av enkle geometriske objekter som polygoner og ellipser. Ved integrasjon kan vi beregne arealet avgrenset av mer kompliserte kurver.
  • Integralet av en funksjon over et intervall tilsvarer arealet avgrenset av grafen til funksjonen, \(x\)-aksen og endepunktene til intervallet vi integrerer over.
  • Analysens fundamentalteorem forteller oss at integrasjon og derivasjon er motsatte regningsarter. Dette svært sentrale teoremet gjør oss i stand til å utføre kompliserte areal- og volumberegninger ved å derivere "baklengs".


Sentrale begreper

Trykk på det grå feltet for mer informasjon om emnet.

- Riemann-integralet

- Riemann-integralet


Anta at funksjonen \(f\) er kontinuerlig og positiv på intervallet \([a,b]\), og at vi ønsker å finne arealet under grafen til \(f\).

Vi begynner med å innføre noen matematiske begreper. En partisjon \(P\) av intervallet \([a,b]\) er en endelig mengde punkter \[ P = \{ x_0, x_1, x_2, \ldots , x_n \} ,\] hvor \( a=x_0 < x_1 < x_2 < \ldots < x_n = b\). Partisjonen deler intervallet \([a,b]\) opp i \(n\) delintervaller \[ [x_0, x_1], [x_1, x_2], \ldots , [x_{n-1}, x_n], \] hvor lengden av delintervall nummer \(i\) er \[\Delta x_i = x_i-x_{i-1} .\]

La oss nå se på et enkelt delintervall \( [x_{i-1}, x_i]\). Funksjonen \(f\) er kontinuerlig, så det finnes en maksimums- og en minimumsverdi for \(f\) på \([x_{i-1}, x_i]\) (dette følger fra ekstremalverdisetningen). Det betyr at vi kan finne to verdier, \(l_i\) og \(u_i\), i \([x_{i-1}, x_i]\) slik at \[ f(l_i) \leq f(x) \leq f(u_i) \quad \text{ når } \, x_{i-1} \leq x \leq x_i . \] Vi merker oss at arealet under grafen til \(f\) på intervallet \([x_{i-1}, x_i]\) må være større enn et rektangel med areal \(f(l_i) \Delta x_i\), men mindre enn et rektangel med areal \(f(u_i) \Delta x_i \). På hele intervallet \([a,b]\) ser vi dermed at arealet under grafen til \(f\) må være mindre enn den øvre Riemannsummen \[ U(f, P) = f(u_1) \Delta x_1 + f(u_2) \Delta x_2 + \cdots f(u_n) \Delta x_n = \sum_{i=1}^n f(u_i) \Delta x_i, \] men større enn den nedre Riemannsummen \[ L(f, P) = f(l_1) \Delta x_1 + f(l_2) \Delta x_2 + \cdots f(l_n) \Delta x_n = \sum_{i=1}^n f(l_i) \Delta x_i. \] Dersom vi beregner øvre- og nedresummer med stadig finere partisjoner \(P\) (det vil si partisjoner med flere punkter som ligger stadig tettere), forventer vi at disse Riemannsummene vil nærme seg en felles verdi, og at denne felles verdien er arealet under grafen til \(f\). Dette er også tilfellet. Vi definerer det bestemte integralet til \(f\) på intervallet \([a,b]\) som følger.

Definisjon: Det bestemte integralet
Dersom det finnes et tall \(I\) slik at \[ L(f, P) \leq I \leq U(f, P), \] for alle partisjoner \(P\) av intervallet \([a,b]\), sier vi at funksjonen \(f\) er integrerbar på \([a,b]\). Vi sier at \(I\) er det bestemte integralet til \(f\) over \([a,b]\), og med symboler skriver vi \[ I = \int_a^b f(x) dx .\]

Merk: Innledningsvis antok vi at \(f\) er en positiv og kontinuerlig funksjon, men definisjonen av det bestemte integralet er faktisk gyldig for enhver begrenset funksjon.

Relevante kapitler i boka: 5.1-5.3
Relevant eksempel:
- Beregning av et bestemt integral ved bruk av definisjonen
Relevant Mapleark:
- Summer og Riemannsummer


- Det bestemte integralets egenskaper

- Det bestemte integralets egenskaper


Følgende egenskaper ved det bestemte integralet kan være kjekke å huske på.

Teorem
Anta at funksjonene \(f\) og \(g\) er integrerbare på et intervall som inneholder punktene \(a\), \(b\) og \(c\). Da gjelder:

a) Integralet over et intervall av lengde null er null:

\[ \int_a^a f(x)dx=0.\]

b) Dersom vi bytter om integrasjonsgrensene i et integral, svarer dette til å endre fortegn i integralet:

\[\int_b^a f(x) \, dx=-\int_a^b f(x) \, dx.\]

c) Dersom \(A\) og \(B\) er konstanter, så er

\[\int_a^b \left(Af(x)+Bg(x)\right) \, dx=A\int_a^b f(x) \, dx+B\int_a^b g(x)\, dx.\]

d) Dersom \(a \leq b \leq c\), så er

\[\int_a^c f(x) \, dx = \int_a^b f(x) \, dx + \int_b^c f(x) \, dx.\]

e) Dersom \(a<b\) og \(f(x)\leq g(x)\) for alle \(x\in (a,b)\), så er

\[ \int_a^b f(x) \, dx \leq \int_a^b g(x) \, dx.\]

f) Dersom \(f\) er integrerbar, så er også \(|f|\) integrerbar, og

\[ \left| \int_a^b f(x) \, dx \right|\leq \int_a^b \left|f(x)\right| \, dx.\]


Relevant kapittel i boka: 5.4
Relevant Mapleark:
- Integrasjon
Relevant pencast:
Integralet av differansen mellom en funksjon og dens gjennomsnittsverdi (oppg 5.4.42 i Adams) (2:06)


- Analysens fundamentalteorem

- Analysens fundamentalteorem


Å løse integrasjonsoppgaver ved bruk av definisjonen av det bestemte integralet kan være arbeidskrevende og strevsomt. Analysens fundamentalteorem forteller oss at integrasjon og derivasjon er motsatte regningsarter. Dette gjør at vi, i stedet for å evaluere kompliserte summer, kan løse integrasjonsoppgaver ved å finne en antiderivert til den funksjonen vi ønsker å integrere.

Analysens fundamentalteorem
Anta at \(f : [a,b] \rightarrow \mathbb{R}\) er kontinuerlig. Da er f integrerbar på ethvert intervall \([a,x]\) der \(a \leq x \leq b\), og funksjonen

\[F(x)=\int_a^x f(t) dt\]

er en antiderivert til \(f\) på \([a,b]\).

Korollar
Anta at \(f : [a,b] \rightarrow \mathbb{R}\) er kontinuerlig, og at \(G\) er en antiderivert til \(f\). Da er

\[\int_a^b f(x) dx=G(b)-G(a).\]



- Substitusjon

- Substitusjon


Fundamentalteoremet forteller oss at dersom vi skal finne integralet til funksjonen \(f\) over et intervall, så er det tilstrekkelig å finne en antiderivert til \(f\) på intervallet. Ved å tenke på regnereglene for derivasjon som regneregler for antiderivasjon, kan vi dermed utvikle nyttige integrasjonsteknikker. For eksempel gir kjerneregelen følgende teorem.

Teorem: Substitusjon i bestemte integraler
Anta at \(g\) er deriverbar på intervallet \([a,b]\). Hvis \(f\) er en kontinuerlig funksjon, så er \[\int_a^b f(g(x)) g'(x) dx = \int_{g(a)}^{g(b)} f(u) du.\]

Relevant kapittel i boka: 5.6
Relevant Mapleark:
- Integrasjon og substitusjon
Relevante eksempler:
- Beregning av et bestemt integral ved substitusjon
- Beregning av et ubestemt integral ved substitusjon
Relevante pencaster:
Integrasjon ved substitusjon I (oppg 5.6.12 i Adams) (1:58)
Integrasjon ved substitusjon II (oppg 5.6.22 i Adams) (2:42)


Forelesninger: Uke 40-41
Kapitler i boka: 5.1-5.7.
Eksempler
Multimedia
Maple
Anbefalte oppgaver

2014-09-19, Sigrid Grepstad