Matematikktrapp i høyskoleparken
Matematikk er kanskje den mest fundamentale byggesteinen i samfunnet. Jo mer teknologi menneskeheten bruker, lager og finner opp, jo mer matematikk, matematikkferdigheter og matematikk-kyndige personer trengs. Men, selv om viktigheten av matematikk i samfunnet er relativt godt forstått av den generelle befolkningen, er det kanskje ikke så mange som forstår eller bryr seg om hva matematikere faktisk gjør. Moderne matematisk forskning, altså det matematikere driver med, kan virke uhyre komplekst, komplisert, kronglete, krevende og i værste fall kjedelig. Mange har et inntrykk av at matematikk på en måte "er ferdig", ettersom man får banket inn i skallen gjennom grunnskolen at alle matematiske problem har et svar, og at det bare er å bruke riktig metode, så detter svaret ut. Dette er selvsagt sannheten for mange av problemene man jobber med gjennom grunnskolen, men det er veldig langt fra sannheten for matematikere.
En matematiker ville kanskje sagt at matematikk handler om logikk, argumentasjon og sannhet, men kanskje mest av alt om kreativitet. For å vise at et matematisk spørsmål er sant kreves ofte masse kreativitet i samspill med dyp refleksjon og innsikt i det matematiske landskapet den gitte spørsmålet befinner seg i. For å i det hele tatt lage gode matematiske spørsmål kreves masser av nysgjerrighet og en viten om hvilke andre spørsmål som stilles i det samme, men også i andre matematiske fagfelt. Man må spørre seg selv: hvorfor er det slik? Man må spørre: har dette noen sammenheng med noe helt annet?
Matematikk er ikke bare kjedelige ligninger, gamle professorer som skriver på en sliten krittavle og datamaskiner som leter etter nye interessante tall. Det er et fantastisk nettverk av interesserte fagpersoner, i alle aldre, etnisiteter og kjønnsidentiteter og legninger; med et indre ønske om å utfordre, utbedre og utvikle ren logisk kreativitet; med et indre ønske om å finne nye universale, evige sannheter.
Et av de mest fantastiske resultatene av moderne matematikk er det såkalte klassifiseringsteoremet for endelige simple grupper. Grupper er matematiske objekter som beskriver symmetri i verden, og dette klassifikasjonsteoremet forteller oss at matematikere forstår symmetri utrolig godt. Det er et resultat som har tatt mange matematikere årevis å utvikle. Vi ønsker dermed å hedre dette fantastiske resultatet i designet.
Målet med matematikkdesignet i denne trappen er dermed tredelt.
- Prøve å skape nysgjerrighet for matematikk, gjennom å vise frem interessante og viktige tallmønstre.
- Vise hvordan matematikk alltid er bygd på toppen av annen matematikk; lag på lag; sten for sten.
- Bygge opp til og vise frem en lavterskel representasjon av klassifikasjonsteoremet for endelige simple grupper.
Oversikt
Trappen består av 144 trinn, som er inndelt i 16 seksjonerte trappeløp. I hver av disse seksjonene finner du et matematisk konsept med økende vanskelighetsgrad jo lengre opp i trappen man kommer. Ved å trykke på seksjonene nedenfor, eller i menyen til venstre, kan du lese detaljerte forklaringer om konseptene i hver seksjon, samt finne kule fakta, interessant historie og lenker til hvor du kan lære mer om konseptet.