Temaside for TMA4240/TMA4245 Statistikk
Regneregler og regneprosedyrer
Sannsynlighet
Ut fra definisjonen av sannsynlighet kan man utlede flere regneregler for sannsynlighet. På denne temasiden er de viktigste av disse regnereglene formulert og kort diskutert. Definisjonen av betinget sannsynliget er også inkludert på denne siden selv om dette er en definisjon og dermed strengt tatt ikke en regneregel. Når den likevel er inkludert den på denne siden er det fordi den ofte brukes på lik linje med regneregler når vi skal løse oppgaver. Det er derfor nyttig å ha den formulert her sammen med regnereglene.
Sentrale begreper
Trykk på det grå feltet for mer informasjon om temaet.
Union av hendelser, \( P(A\cup B) = P(A)+P(B)-P(A\cap B)\)
Union av hendelser, \( P(A\cup B) = P(A)+P(B)-P(A\cap B)\)
Teorem: La \( A\) og \( B\) være to hendelser i et utfallsrom \( S\). Da er \[ P(A\cup B) = P(A) + P(B) - P(A\cap B). \] Illustrasjon: Følgende venndiagram illustrerer regneregelen.
Bevis
Bevis
Definer hendelsene \( C_1 = A\setminus B\), \( C_2=A\cap B\) og \(C_3= B\setminus A\), se illustrasjonen i venndiagrammet under.
Hendelsene \( C_1\), \( C_2\) og \( C_3\) er åpenbart parvis disjunkte og dessuten har vi at \( A\cup B = C_1\cup C_2\cup C_3\). Fra definisjonen av sannsynlighet har vi da \[ P(A\cup B) = P(C_1\cup C_2\cup C_3) = P(C_1)+P(C_2)+P(C_3) = P(A\setminus B) + P(A\cap B) + P(B\setminus A). \] Dessuten har vi at \( A = C_1 \cup C_2\), og siden \( C_1\) og \( C_2\) er disjunkte har vi \[ P(A) = P(C_1\cup C_2) = P(A\setminus B) + P(A\cap B) \Rightarrow P(A\setminus B) = P(A) - P(A\cap B). \] Tilsvarende har vi at \( B = C_2 \cup C_3\), og siden \( C_2\) og \( C_3\) er disjunkte får vi \[ P(B) = P(C_2\cup C_3) = P(A\cap B) + P(B\setminus A) \Rightarrow P(B\setminus A) = P(A) - P(A\cap B). \] Sett så inn uttrykkene vi har funnet for \( P(A\setminus B)\) og \( P(B\setminus A)\) inn i ligningen vi fant for \( P(A\cup B)\) over. Vi får da \[ P(A\cup B) = (P(A) - P(A\cap B)) + P(A\cap B) + (P(A) - P(A\cap B)) = P(A) + P(B) - P(A\cap B), \] og teoremet er dermed bevist
Uformelt bevis
Uformelt bevis
Et uformelt bevis for denne regneregelen får man ved å tolke sannsynlighet for en hendelse som arealet av denne hendelsen i en venndiagram. Hvis vi regner ut \( \text{areal}(A) + \text{areal}(B)\) ser vi at vi har regnet med arealet av \( A\cap B\) to ganger. Arealet av \( A\cup B\) kan dermed skrives som \[ \text{areal}(A\cup B) = \text{areal}(A) + \text{areal}(B) - \text{areal}(A\cap B). \] Ved å erstatte \( \text{areal}()\) med \( P()\) får vi regnereglen.
Spesialtilfelle: Dersom hendelsene \( A\) og \( B\) er disjunkte vil \( P(A\cap B) = 0\) og man får da
\[
P(A\cup B) = P(A) + P(B).
\]
Denne situasjonen illustreres med følgende venndiagram.
Komplementærsetningen, \( P(A) = 1 - P(A^\prime)\)
Komplementærsetningen, \( P(A) = 1 - P(A^\prime)\)
Teorem: La \(A\) være en hendelse i et utfallsrom \(S\). Da er \[ P(A) = 1 - P(A^\prime). \] Illustrasjon: Følgende venndiagram illustrerer regneregelen.
Bevis
Bevis
Siden \(A\cup A^\prime=S\) og \(A\cap A^\prime=\emptyset\) får vi fra regneregelen om union av hendelser øverst på denne siden at \[ P(S) = P(A\cup A^\prime) = P(A) + P(A^\prime) - P(\emptyset). \] Fra definisjonen av sannsynlighet har vi at \(P(S)=1\) og \( P(\emptyset)=0\), så dermed får vi at \[ 1=P(A)+P(A^\prime), \] og regneregelen følger ved å løse denne ligningen ved hensyn på \( P(A)\).
Betinget sannsynlighet, \( P(B|A) = \frac{P(A\cap B)}{P(A)}\)
Betinget sannsynlighet, \( P(B|A) = \frac{P(A\cap B)}{P(A)}\)
Definisjon: La \( A\) og \(B\) være to hendelser i et utfallsrom \(S\) og anta at \( P(A) > 0\). Den betingede sannsynligheten for \(B\) gitt \( A\) er da \[ P(B|A) = \frac{P(A\cap B)}{P(A)}. \]
Kommentar: Dette er en definisjon og dermed strengt tatt ingen regneregel.Den er likevel tatt med på denne siden fordi denne definisjonen av betinget sannsynlighet ofte brukes på lik linje med regneregler når vi skal løse oppgaver.
En motivasjon for denne definisjonen finnes på temasiden om hendelser og sannsynlighet.
Multiplikasjonssetningen, \( P(A\cap B) = P(B|A)P(A)\)
Multiplikasjonssetningen, \( P(A\cap B) = P(B|A)P(A)\)
Teorem: La \( A\) og \(B\) være to hendelser i et utfallsrom \(S\) og anta at \( P(A) > 0\). Da gjelder \[ P(A\cap B) = P(B|A) P(A). \]
Bevis
Bevis
Dette teoremet følger direkte fra definisjonen av betinget sannsynlighet, \[ P(B|A)=\frac{P(A\cap B)}{P(A)} \Rightarrow P(A\cap B) = P(B|A)P(A). \]
Kommentar: Merk at dersom \( P(B)>0\) så får man ved å bytte om \( A\) og \( B\) i teoremet over også at
\[
P(A\cap B) = P(A|B)P(B).
\]
Hvilken av de to uttrykkene for \( P(A\cap B)\) det lønner seg å benytte avhenger av hvilken betingede sannsynlighet, \( P(B|A)\) eller \( P(A|B)\), man kjenner verdien til.
Spesialtilfelle: Dersom hendelsene \(A\) og \(B\) er uavhengige er \(P(B|A)=P(B)\) og man får dermed at \[ P(A\cap B) = P(A) P(B). \]
Bayes regel, \( P(B|A) =\frac{P(A|B) P(B)}{P(A)}\)
Bayes regel, \( P(B|A) =\frac{P(A|B) P(B)}{P(A)}\)
Teorem: La \(A\) og \(B\) være to hendelser i et utfallsom \(S\) og anta at \(P(A)>0\). Da gjelder \[ P(B|A) = \frac{P(A|B)P(B)}{P(A)}. \]
Bevis
Bevis
Man får dette teoremet ved å kombinere definisjonen av betinget sannsynlighet og multiplikasjonssetningen. Fra definisjonen av betinget sannsynlighet har man at \[ P(B|A) = \frac{P(A\cap B)}{P(A)}, \] og multiplikasjonssetningen sier at \[ P(A\cap B) = P(A|B)P(B). \] Ved å erstatte \(P(A\cap B)\) i telleren i den første av disse to ligningene med uttrykket gitt for \(P(A\cap B)\) i den siste ligningen får man resultatet i teoremet.
Kommentar: Denne regneregelen gir hvordan man kan "snu betingingen", hvis man har \(P(A|B)\) kan man finne \(P(B|A)\).
Kommentar: Når man benytter denne regneregelen benytter man ofte
setningen om total sannsynlighet for å finne sannsynligheten \(P(A)\) som
står i nevneren.
Setningen om total sannsynlighet, \( P(A) =\sum_i P(A|B_i)P(B_i)\)
Setningen om total sannsynlighet, \( P(A) =\sum_i P(A|B_i)P(B_i)\)
Teorem: La \(A\) være en hendelse i et utfallsrom \(S\). La
\(B_1,B_2,\ldots,B_n\) være en partisjon av \(S\), dvs
\(B_i\cap B_j=\emptyset\) for alle \(i\neq j\) og \(B_1\cup B_2\cup \ldots
\cup B_n=S\). Da har vi at
\[
P(A) = \sum_{i=1}^n P(A|B_i)P(B_i).
\]
Illustrasjon: Følgende venndiagram illustrerer regneregelen når \(n=6\).
Bevis
Bevis
Siden \(B_1\cup B_2\cup\ldots\cup B_n=S\) har vi at \[ A = (A\cap B_1) \cup (A\cap B_2) \cup \ldots \cup (A\cap B_n). \] Siden \(B_1,B_2,\ldots B_n\) er parvis disjunkte vil også \( A\cap B_1,A\cap B_2,\ldots,A\cap B_n\) være parvis disjunkte, og vi har dermed at \[ P(A) = P(A\cap B_1) + P(A\cap B_2) + \ldots + P(A\cap B_n). \] Multiplikasjonssetningen gir dessuten at \(P(A\cap B_i)=P(A|B_i)P(B_i)\) for hver \(i=1,2,\ldots,n\), slik at vi får \[ P(A) = P(A|B_1)P(B_1)+P(A|B_2)P(B_2)+\ldots+ P(A|B_n)P(B_n) = \sum_{i=1}^n P(A|B_i)P(B_i). \]