Det blir gitt to Mapleøvinger i kurset og begge er obligatoriske (den andre kan erstattes av en MATLAB-øving, se under).

Den første Mapleøvingen vil være obligatorisk for alle. For studentene på MTFYMA vil Mapleøving 2 bli erstattet av en MATLAB-øving. Studenter på andre studieprogram som føler at de behersker MATLAB kan også velge å bytte ut den siste Mapleøvingen med en MATLAB-øving.

Følgende datasaler er reservert til mapleøving 1 i uke 10. Det vil ikke nødvendigvis være plass til alle på disse datasalene, så man bør også prøve å jobbe utenom de oppsatte tidene.

Det oppfordres til at enhver prøver å løse Mapleøving 1 i sin helhet før en oppsøker veiledning. Prøv også å se igjennom eksemplene som er tilgjengelige på denne siden før dere kontakter en studass.

Veiledningen vil foregå i datasal Vegas i sentralbygget til følgende tider i uke 10 (8.-13. mars):

(Takk til Sigmund Selberg som vi har kopiert mesteparten av denne siden fra.)

Maple er et kraftig matematikkverktøy som ofte kan hjelpe oss å løse problemer som er vanskelige å løse for hånd, f.eks. fordi de krever svært mye regning, eller fordi de ganske enkelt ikke lar seg løse helt eksakt, slik at vi må nøye oss med en tilnærmet løsning (eksempler på det siste kan være ligninger som må løses tilnærmet med Newtons metode, eller integraler som må tilnærmes med Simpsons metode). Maple kan dessuten hjelpe oss å visualisere geometriske figurer, f.eks. kompliserte kurver og flater i rommet.

Matlab er et språk som er mer programmeringsorientert, og er først og fremst laget for å gjøre numeriske beregninger, men det har også en pakke for symbolske manipulasjoner.

Hvis du ikke har gjort det ennå, anbefaler vi at du laster ned Maple/Matlab fra NTNUs progdist-server, slik at du kan bruke programmet på din egen datamaskin. Evt. kan du bruke det på NTNUs datasaler.

Hvis du aldri har brukt denne programvaren før, kan det være lurt å ta en titt på "Getting started guide"; for å starte denne, gå til menyen "Help" i Maple, og så videre til undermenyene "Manuals, dictionary & more" og "Manuals", der du velger "Getting started guide".

Alternativt kan du se en kort innføring i Maple lenger ned på denne siden.

Mapleøving 1 og 2 er nå lagt ut, og kan lastes ned som pdf-filer (se under). Øvingene kan leveres som gruppearbeid med maksimalt fire studenter i hver gruppe, men alle på gruppen må tilhøre samme studieprogram.

I tabellen over ligger også eksempelfiler knyttet til hver oppgave, for å hjelpe deg i gang. Eksemplene er laget til fjorårets mapleøving, men de er fortsatt relevante. Disse eksemplene kan du enten få opp direkte i nettleseren (klikk lenke under html), eller du kan laste dem ned som Mapleark (filendelse mw) (klikk lenke under enten document mode eller worksheet mode avhengig av hvilket brukermiljø du foretrekker; hvis dette ikke sier deg noe, se gjerne lenger ned på denne siden). Merk: Hvis du ikke får opp Maple direkte når du klikker på lenker til Maplearkene, bruk isteden høyreklikk og last ned filen først; så kan du starte den opp i Maple. Enkelte av mw-filene er lagret uten output. For å utføre alle kommandoene, trykk på symbolet !!! i Maples toolbar.

Nå er også Matlabøving 1 lagt ut. Merk at denne ikke er obligatorisk for alle studieprogrammene, men kan gjøres som erstatning for Mapleøving 2. Det kan være en god ide å lese instruksjonsarket grundig før dere prøver dere på oppgavene.

Følgende Maplefiler gir en rask innføring i de delene av Maple som er mest relevante for øvingene. Mer avanserte eksempler kan du finne lenger ned på denne siden.

Se også de innebygde hjelpesidene i Maple.

Alle eksemplene under er skrevet i "worksheet mode" med "1-D math input". I de siste versjonene av Maple kan man imidlertid også arbeide i "document mode", hvor man skriver inn kommandoene i "2-D math input", og hvor man dessuten kan bruke diverse symbolmenyer i venstre marg av Maplevinduet.

Kort fortalt er hovedforskjellen på "worksheet mode" og "document mode" at man i førstnevnte kun kan skrive inn kommandoer etter symbolet ">" (som markerer begynnelsen på en "execution group"), mens i "document mode" kan man skrive inn matematikk hvor som helst i dokumentet, og man kan også enkelt skifte mellom vanlig tekst og matematikk.

I "worksheet mode" er det vanlig å skrive inn kommandoene med "1-D math input" (det er det vi bruker i eksemplene under), som rett og slett betyr at kommandoene blir stående på skjermen akkurat slik de ble tastet inn fra tastaturet. I "document mode" bruker man derimot "2-D math input", som betyr at Maple fortløpende omdanner det du taster inn til ordentlig matematisk notasjon. Hvis vi f.eks. skriver inn "x^2", så omdannes dette umiddelbart til x² på skjermen.

Når du åpner et blankt dokument fra "File"-menyen i Maple kan du velge hvilket modus som skal brukes (document mode er default). Fordelen med document mode er at det ser bedre ut, og at man kan bruke symbolmenyene i venstre marg. Grunnen til at vi likevel bruker worksheet mode med 1-D math input i eksemplene under, er at det da er helt utvetydig hvilke tastetrykk som er gjort for å skrive inn kommandoene (de samme tastetrykkene kan brukes i document mode, naturligvis).

Enkelte av mw-filene er lagret uten output, for å unngå for store filer. For å utføre alle kommandoene, trykk på symbolet !!! i Maples toolbar.

Eksemplene er ordnet etter avsnitt i læreboken.

Enkelte av mw-filene er lagret uten output. For å utføre alle kommandoene, trykk på symbolet !!! i Maples toolbar.

Noen av Maplearkene under er ment som illustrasjoner/visualiseringer knyttet til spesifikke oppgaver i boken (oppgavenr. er angitt)