Masteroppgaver i matematikkdidaktikk

Her er en liste med noen eksempler på mulige masteroppgaver i matematikkdidaktikk. Du oppfordres til å ta kontakt med oss i didaktikkgruppen hvis du vurderer en masteroppgave i didaktikk. Det er mulig å bytte veileder innad i didaktikkgruppen etter påmeldingsfristen.

Se hjemmesiden for mer informasjon om didaktikkgruppen.

Mulige veiledere

Om forkunnskaper

Masteroppgaver i matematikkdidaktikk bygger på ett eller flere av emnene MA3060 Teorier for kunnskap og læring i matematikk, MA3061 Design og analyse av matematikkundervisning, og MA3062 Modellering i det matematiske klasserommet (tilbys fra høsten 2026). Det er sterkt anbefalt å ta minst to av disse emnene. Disse emnene forutsetter grunnleggende kunnskaper i matematikkdidaktikk tilsvarende de matematikkdidaktiske emnene som inngår i profesjonsfaget. Emnet RFEL 3100 Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk er obligatorisk for alle som vil skrive en matematikkdidaktisk masteroppgave.

Eksempler på mulige tema

  • Analyse av lærebøker eller andre læremidler for ett eller flere av trinnene 8–13. En slik studie tar sikte på å studere et spesifikt matematisk kunnskapsområde slik det presenteres i lærebøker og analysere hvilke didaktiske forenklinger og tilpasninger kunnskapsområdet har gjennomgått.
  • Analyse av læreplaner i matematikk, primært for trinnene 8–13. En slik studie tar sikte på å analysere hvordan et spesifikt matematisk kunnskapsområde eller begrep presenteres i flere læreplaner, med mål om å identifisere endringer over tid og deres implikasjoner for matematikkundervisning i skolen.
  • Analyse av den historiske utviklingen, innenfor et valgt tidsrom, av et spesifikt kunnskapsområde eller begrep i skolematematikken. En slik studie tar sikte på å analysere bøker og andre kilder for å identifisere hvordan det valgte kunnskapsområdet eller begrepet har blitt endret, og diskutere hvilke konsekvenser disse endringene har for skolematematikken i dag.
  • Design, gjennomføring og analyse av en undervisningssekvens i matematikk for trinnene 8–13. En slik studie tar sikte på at studenten designer en undervisningssekvens (bestående av flere økter), med hypoteser om elevers læring av en bestemt matematisk kunnskap. Videre gjennomfører studenten undervisningssekvensen i en klasse, der data samles inn for eksempel gjennom videoopptak og elevarbeider. Datamaterialet analyseres og sammenliknes med hypotesene fra designfasen, noe som gir grunnlag for en konklusjon om designets gyldighetsgrad.
  • Observasjon og analyse av undervisningssekvenser i matematikk. En slik studie tar sikte på at studenten observerer og analyserer en undervisningssekvens (bestående av flere økter) gjennomført av en lærer. Undervisningssekvensen kan dokumenteres på ulike måter, men videoopptak supplert med intervju av elever og/eller lærere, samt spørreskjema er spesielt aktuelle. Undervisningssekvensen skal ha fokus på et bestemt matematikkfaglig tema eller begrep.
  • Merknad til de to siste temaene: Undervisningssekvenser bør fortrinnsvis legges til trinnene 8–13. I videregående skole er det viktig å ikke bare tenke på de studiespesialiserende programmene. Også de yrkesfaglige programmene kan være en hensiktsmessig arena å studere.
  • Vurderingsmetoder i matematikkundervisning. En slik studie kan ta sikte på å undersøke hvordan formativ og summativ vurdering kan bidra til forståelse av matematiske begreper, og å identifisere eventuelle utfordringer som kan oppstå, eller forbedringer som trengs i vurderingsprosessen.
  • Integrering av teknologi i matematikkundervisning. Dette kan involvere å studere bruk av digitale verktøy (pedagogiske apper, interaktiv programvare) for å lære bestemte matematikkfaglige tema samt å forbedre læringsopplevelsene og øke engasjementet i matematikklasserommet. Bruk av programmering i matematikk er også et aktuelt tema.
  • Matematikk på universitetsnivå. I en slik studie kan man utforske og analysere spesifikke matematiske innholdsområder på universitetsnivå, som for eksempel lineær algebra eller analyse, og de utfordringene som studenter kan ha innenfor disse temaene. Man kan blant annet se på utfordringer knyttet til utvikling av undervisnings- og læringsmateriell, design av undervisningssekvenser og vurderingsmetoder. Problemstilling knyttet til overgang mellom skole og universitet kan også være aktuelle.

Noen eksempler på tidligere oppgaver

2023-12-14, Frode Rønning