Studiets oppbygning

Her følger en kort beskrivelse av studieopplegget for Industriell matematikk i 3.-5. klasse. I tredje årskurs er de fleste emnene obligatoriske, mens i fjerde årskurs får du muligheten til å velge friere, og dermed fordype deg i emner som til slutt støtter opp mot din prosjekt- og masteroppgave i femte årstrinn.

Målet med studieopplegget i 3. klasse er å etablere et solid og bredt grunnlag i matematiske fag, og nødvendig basis i IKT-fag. Matematikk-, numerikk- og statistikkemnene er godt samordnet. Det er seks obligatoriske emner, videre må en velge minst ett av to andre basisemner. Dette gir mulighet for å velge ett emne relativt fritt. Også andre emner enn de som står listet opp kan godkjennes etter søknad. Oversikt over studieopplegget for tredje klasse finner du i Studiehåndboka for teknologistudiene ved NTNU. Nedenfor finner du orientering om emnene i tredje klasse.

TMA4145 Lineære metoder knytter seg opp mot alle matematikkurs i de to første årene. Deler av kurset er en fortsettelse av Matematikk 3. Matrisemetoder er fundamentet for en industriell matematiker. Kurset setter de tidligere matematikkursene i perspektiv, og legger grunnlaget for videre studier i matematikk. Det supplerer Numerisk matematikk som går parallelt, på en god måte og berører også emner i Industriell statistikkurset.

TMA4215 Numerisk matematikk: Mange matematiske problemer kjennetegnes ved at løsningen ikke kan finnes fra en eksakt formel. Slike problemer må løses tilnærmet med en formel eller en algoritme. Eksempler er trapesmetoden for løsning av integraler og Newtons metode for løsning av ikke-lineære ligninger. I dette emnet lærer du om approksimative metoder for en rekke matematiske problemer, og om hvordan feilen kan beskrankes eller anslås. En stor semesteroppgave teller 30% av sluttkarakteren i kurset. I denne oppgaven har man de siste årene simulert termostatstyring av et hus og undersøkt kostnader til oppvarming.

TDT4120 Algoritmer og datastrukturer er et emne fra Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. Det gir en introduksjon til et bredt spekter av etablerte algoritmer med nytteverdi på tvers av mange fagområder. Praktisk problemløsning inngår også i emnet.

TMA4265 Stokastisk modellering er et kurs i sannsynlighetsregning hvor modeller for prosesser som varierer over tid studeres. En regner på sannsynligheter for ventetid til en når en spesifisert tilstand, for antall kryssinger av et nivå og for absorbsjon i ulike tilstander. Algoritmer for å simulere prosessene på datamaskin presenteres også. Denne type modeller er i utstrakt bruk i for eksempel biologisk modellering, trafikkstudier og finansanalyse.

TMA4210 Numerisk løsning av differensialligninger med differansemetoder. De aller færreste differensialligninger kan løses eksakt, særlig er dette tilfelle for ligninger som beskriver fenomener i naturen eller spesielt i ingeniørfag. I dette faget lærer du basisteknikker for å approksimere løsninger av differensialligninger. Metodene er av en slik natur at de i praksis må implementeres på datamaskin. Man skal gjøre en semesteroppgave som teller 30% av karakteren. Typisk kan man velge en partiell differensialligning blant mange ulike valg, og man skal lære seg litt om hva ligningen modellerer og man skal implementere en numerisk løsningsmetode i Matlab. Det leveres en rapport, men det kan også være enten en muntlig presentasjon eller en posterpresentasjon.

TMA4267 Lineære statistiske modeller er en fortsettelse av grunnkurset i statistikk TMA4240/4245. Kurset starter med lineær regresjon der metodikken fra grunnkurset generaliseres til situasjoner med flere variable. Videre gis det en innføring i forsøksplanlegging hvor ulike datainnsamlingsstrategier evalueres. I kurset lærer man også om den flerdimensjonale normalfordelingen og om prinsipalkomponentanalyse, en metode til å redusere dimensjonen i et datasett uten at en mister vesentlig informasjon. Videre lærer en å bruke en programpakke for statistisk analyse. Kurset har en obligatorisk tellende øving der en må utføre alle statistiske steg fra innsamling til analyse av dataene. Denne teller 20% av sluttkarakteren. Studentene får velge problemer selv, og eksempler er: baking av pai; rensing av avløpsvann og maksimalprestasjon i benkpress.

I løpet av året må minst 1 av følgende emner velges: TMA4165 Differensialligninger og dynamiske systemer, TMA4150 Algebra eller TMA4180 Optimering 1. For mer informasjon om hvilke emner som kan tas i graden se studiehåndboka.

Teknologiledelse er obligatorisk og må enten velges i 3. eller 4. klasse. For de som ønsker utveksling i hele 4. klasse er det lurt å ta Teknologiledelse vår 3. klasse. Det er vanskelig å finne erstatninger på utveksling og man kan risikere å måtte ta det som et ekstrafag i 5. klasse høst.

I fjerde årskurs er det ønskelig at studentene definerer sin individuelle profil, gjerne i grenseland mot anvendelser. Eksempler på anvendelser er: naturressurser og miljø, teknologi og produktutvikling, biologi og medisin, samt økonomi og finans. Teoretisk fordypning i deler av matematikk er også mulig, og kan være spesielt nyttig hvis en tar sikte på et teoretisk orientert PhD. studium.

Obligatoriske emner i fjerde klasse er

• TMA4195 Matematisk modellering (høst),
• K-emne (se Studiehåndboka for Teknologistudiene ved NTNU for muligheter) (høst, valgbart),
• Teknologiledelse (vår),
• Eksperter i team (vår).

Teknologiledelse kan også tas høsten i 4. klasse eller våren i 3. klasse. Det siste alternativet forenkler utveksling i 4. klasse siden det er vanskelig å finne tilsvarende emne på utveksling.

Du har fire valgbare hovedprofilemner i fjerde årskurs. Emner fra Realfagsstudiet kan også godkjennes dersom time- og eksamensplanen tillater det. For beskrivelse av relevante kurs se emneoversikten på instituttets hjemmeside.

Emnene vil ofte velges for å støtte opp rundt fordypningsprosjektet en ønsker i 5. årskurs. Merk at valg av fordypningsprosjekt gjøres like etter jul i 4. årskurs. Det kan være metoderettede emner eller anvendte emner tilbudt av andre fakultet. Maksimalt to av de valgbare dataemnene (TDT4xxx) kan velges som hovedprofilemner i løpet av 3. og 4. årskurs.

Oversikt over studieopplegget for fjerde klasse finner du i Studiehåndboka for Teknologistudiene ved NTNU.

I femte årskurs står fordypningsprosjektet og masteroppgaven i fokus. Fordypningsprosjektet blir ofte brukt som en forstudie til hovedoppgaven, men det er ingenting i veien for å skifte emne/veileder ved valg av masteroppgave. Det er også mulig å ta kontakt med eksterne bedrifter eller forskningsinstitutter som kan foreslå temaer for prosjekt- eller masteroppgaver. I slike tilfeller kan veiledningen godt gis fra den eksterne institusjonen, men du må da finne en ansvarlig faglærer ved IMF som kan godkjenne det faglige opplegget før slike ordninger kan etableres. Les mer om prosjekt- og materoppgave her.

Fordypningsemnet TMA4500 og TMA4505: På høsten i 5. klasse har man et fordypningsemne som består nå av to separate emner:

• TMA4500 IND MAT FDP - Industriell matematikk, fordypningsprosjekt (15 stp.)
• TMA4505 IND MAT FDE - Industriell matematikk, fordypningsemne (7.5 stp.)

Studentene skal selv melde seg opp i begge disse emnene før vanlig frist, 15. september.

K-emne: Høsten skal man ha et obligatorisk K-emne.

Masteroppgave: Emnet omfatter et større arbeid under individuell veiledning. Det leveres et skriftlig masterarbeide. Temaet velges ofte i forlengelsen av fordypningsprosjektet. Les mer om masteroppgaven her.

Utenlandsstudier: En rekke studenter tar 4. og/eller 5. studieår i utlandet. Noen reiser også ut for å ta en MSc.-grad umiddelbart etter endt studium. Les mer om utlandsopphold.