Kalkulatortips for SR-270X

NTNU godtar to såkalt «enkle» kalkulatortyper ved eksamen. Den eneste av disse som er i salg er Citizen SR-270X. Denne siden inneholder noen tips angående bruken. Den erstatter ikke bruksanvisningen! I tilfelle du har mistet bruksanvisningen til kalkulatoren din, finner du den på citizens websider.

Den andre tillatte kalkulatoren er HP 30S. Den har ikke vært solgt på flere år, men i tilfelle du har en slik en, finnes det en (svært) gammel side med tips om den og.

Ikke glem å ha kalkulatoren i radianmodus (unntatt når du virkelig trenger å regne i grader)! Radianmodus indikeres med R i et lite svart kvadrat øverst i displayet.

Og ikke glem tasten F↔D, som konverterer resultatene dine mellom heltallsbrøk og desimalbrøk.

Du har ofte bruk for å iterere en formel: Det vil si å velge en initiell verdi \(x_0\) og så beregne \(x_1\), \(x_2\), \(x_3,\ldots\) ved \(x_{k+1}=f(x_k)\). For å slippe å taste inn formelen for \(f\) igjen og igjen, kan kalkulatorens innebygde historiemekanisme benyttes.

Jeg viser to metoder nedenfor: En kjapp og enkel og en litt mer sofistikert og fleksibel. Som gjennomgangseksempel bruker jeg iterasjonen \(x_{k+1}=(x_k+2/x_k)/2\) med \(x_0=1\) (følgen \(x_k\) vil konvergere mot \(\sqrt2\)). Her er altså \(f(x)=(x+2/x)/2\).

Den enkle metoden benytter registeret Ans, som alltid inneholder resultatet av forrige beregning, og som kan kan inngå i en ny beregning ved at du trykker på tasten ANS. Du taster ganske enkelt inn \(x_0\) og trykker likhetstegnet, slik at Ans nå har verdien \(x_0\). Deretter taster du inn formelen for \(f(x)\) der du altså bruker ANS-tasten i stedet for variabelen \(x\), og trykker likhetstegnet.

Siden formelen står i displayet og Ans nå har verdien \(x_1\), er det bare å trykke likhetstasten på ny, og du får \(x_2\).

Dette kan du gjøre igjen og igjen.

Største ulempe med denne metoden er at du ikke kan gjøre andre beregninger innimellom iterasjonsstegene, for eksempel for å se størrelsen av avviket \(x_k^2-2\). Neste metode gjør dette mulig.

Denne metoden bruker en av variablene i kalkulatoren. Det er seks av dem: A, B, C, D, X og Y. Kort fortalt lagrer du en verdi i en variabel ved å trykke den gule knappen 2nd, så STO etterfulgt av tasten med variabelens navn i grønt, og du henter den tilbake med RCL og så variabelens navn. (NB. Du må ikke bruke den grønne ALPHA-tasten sammen med STO og RCL.) For å skrive en variabel inn i en formel, trykker du først ALPHA, deretter variabelens navn.

Vi begynner med å taste inn verdien av \(x_0\) og lagre den i en variabel, la oss si X.

Så taster du inn formelen for \(f(x)\). Nå er det viktig at du ikke taster likhetstegnet, men i stedet STO X.

Nå har du \(x_1\) i displayet og i registeret X. I tillegg ser du formelen med →X lagt til, så hvis du nå bare taster likhetstegnet, så utføres tilordning og lagring en gang til, og så har du \(x_2\) i displayet og i X.

Men nå kan du godt gjøre en annen beregning, for eksempel \(x^2-2\):

Deretter henter du bare tilbake iterasjonsformelen ved hjelp av opp-pilen og utfører den på ny: