Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
Neste revisjon Begge sider neste revisjon
ma1101:2019h:fremdrift [2019-10-11]
vegarto [Tabell] 		ma1101:2019h:fremdrift [2019-10-14]
vegarto [Tabell]
Linje 12: Linje 12:
 ^ 37      | //Deriverte. Definisjon av den deriverte (punktvis henholdsvis som funksjon), stigningstall, tangent og normal. Summer, produkter og kvotienter av deriverte. Kjerneregelen. Grenser og deriverte av trigonometriske funksjoner. Linearisering av en funksjon omkring et punkt (første ordens approksimasjon). // Les avsnitt 2.1 (begrepene), 2.2–2.5, 2.6 (ingenting å lese), 2.7 (det som interesserer dere; man skal vite hvordan man approksimerer en funksjon ved dens linearisering).                                                                                                                                                                                                                                                                                                          | Temasidene om [[https://wiki.math.ntnu.no/tma4100/tema/differentiation|deriverte]] for Matematikk 1.                                                                                                                                                                    | [[https://www.math.ntnu.no/emner/MA1101/2019h/ovinger/MA1101_h19_oving4.pdf|Øving 4]] og [[https://www.math.ntnu.no/emner/MA1101/2019h/lf/LFoving4 MA1101_h19.pdf|Løsningsforslag]]  |   | ^ 37      | //Deriverte. Definisjon av den deriverte (punktvis henholdsvis som funksjon), stigningstall, tangent og normal. Summer, produkter og kvotienter av deriverte. Kjerneregelen. Grenser og deriverte av trigonometriske funksjoner. Linearisering av en funksjon omkring et punkt (første ordens approksimasjon). // Les avsnitt 2.1 (begrepene), 2.2–2.5, 2.6 (ingenting å lese), 2.7 (det som interesserer dere; man skal vite hvordan man approksimerer en funksjon ved dens linearisering).                                                                                                                                                                                                                                                                                                          | Temasidene om [[https://wiki.math.ntnu.no/tma4100/tema/differentiation|deriverte]] for Matematikk 1.                                                                                                                                                                    | [[https://www.math.ntnu.no/emner/MA1101/2019h/ovinger/MA1101_h19_oving4.pdf|Øving 4]] og [[https://www.math.ntnu.no/emner/MA1101/2019h/lf/LFoving4 MA1101_h19.pdf|Løsningsforslag]]  |   |
 ^ 38      | //Mer om deriverte: middelverdiesetningen, Rolle's teorem, implisitt derivasjon, primitive funksjoner (anti-deriverte, ubestemte integraler), l'Hôpital's regel, ekstremalverdier, konveksitet, infleksjonspunkter, første- og andrederivertetesten.// Les avsnitt 2.8, 2.9, første to avsnitten i 2.10, noe eksempel i 4.1, 4.3–4.5.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                 | Temasidene om [[https://wiki.math.ntnu.no/tma4100/tema/differentiation|deriverte]] for Matematikk 1                                                                                                                                                                     | [[https://www.math.ntnu.no/emner/MA1101/2019h/ovinger/MA1101_h19_oving5.pdf|Øving 5]] og [[https://www.math.ntnu.no/emner/MA1101/2019h/lf/LFoving5_MA1101_h19.pdf|Løsningsforslag]]  |   | ^ 38      | //Mer om deriverte: middelverdiesetningen, Rolle's teorem, implisitt derivasjon, primitive funksjoner (anti-deriverte, ubestemte integraler), l'Hôpital's regel, ekstremalverdier, konveksitet, infleksjonspunkter, første- og andrederivertetesten.// Les avsnitt 2.8, 2.9, første to avsnitten i 2.10, noe eksempel i 4.1, 4.3–4.5.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                 | Temasidene om [[https://wiki.math.ntnu.no/tma4100/tema/differentiation|deriverte]] for Matematikk 1                                                                                                                                                                     | [[https://www.math.ntnu.no/emner/MA1101/2019h/ovinger/MA1101_h19_oving5.pdf|Øving 5]] og [[https://www.math.ntnu.no/emner/MA1101/2019h/lf/LFoving5_MA1101_h19.pdf|Løsningsforslag]]  |   |
-^ 39      | //Å tegne grafer, asymptoter,  Taylor's setning, Taylorapproksimasjon, Taylorpolynom av ordning \(n\), \(o\)- og \(O\)-notasjon. // Les avsnitt 4.6, 4.8 (kursivt, noe eksempel), 4.9, 4.10.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                          | l'Hôpital og Taylorpolynom på [[https://wiki.math.ntnu.no/tma4100/2014h/tema/applicationsofdifferentiation|Anvendelser av derivasjon]], Om følger og rekker på [[https://wiki.math.ntnu.no/tma4100/2014h/tema/series|Følger, rekker og potenserekker]].                 | [[https://www.math.ntnu.no/emner/MA1101/2019h/ovinger/MA1101_h19_oving6.pdf|Øving 6]]                                                                                                |   |+^ 39      | //Å tegne grafer, asymptoter,  Taylor's setning, Taylorapproksimasjon, Taylorpolynom av ordning \(n\), \(o\)- og \(O\)-notasjon. // Les avsnitt 4.6, 4.8 (kursivt, noe eksempel), 4.9, 4.10.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                          | l'Hôpital og Taylorpolynom på [[https://wiki.math.ntnu.no/tma4100/2014h/tema/applicationsofdifferentiation|Anvendelser av derivasjon]], Om følger og rekker på [[https://wiki.math.ntnu.no/tma4100/2014h/tema/series|Følger, rekker og potenserekker]].                 | [[https://www.math.ntnu.no/emner/MA1101/2019h/ovinger/MA1101_h19_oving6.pdf|Øving 6]] og [[https://www.math.ntnu.no/emner/MA1101/2019h/lf/LFoving6_MA1101_h19.pdf|Løsningsforslag]]  |   |
 ^ 40--41  | //Injektivitet, surjektivitet og bijektivitet, omvendte (inverse) funksjoner, endelige summer, rekker, konvergerende og divergerende rekker, geometriske rekker, den harmoniske rekken, teleskoperende rekker.  Eksponensialfunksjoner, hyperbolske funksjoner, og deres inverser. Innføring av dem via Taylors setning/Taylorrekker (se forelesning eller 544–546 i A&E). Grunnleggende egenskaper til potenser og logaritmer. Riemann- og Darbouxsummer, integraler som grenser av disse summene. Setning: kontinuerlige funksjoner integrerbare på \([a,b]\). Middelverdisetning for integraler, integralkalkylens hovedsetning.// Les avsnitt 3.1, 5.1, 9.1 (repetisjon) og 9.2; og siden 3.2 (kursorisk), 3.3, 3.6, Appendiks IV, 5.3 (kursorisk, tilsvarer Appendiks IV), 5.4, og Thm 5 i 5.5.  | [[https://wiki.math.ntnu.no/tma4100/tema/transcendentalfunctions|Transcendente funksjoner]],  [[https://wiki.math.ntnu.no/tma4100/tema/integration|Integrasjon]].                                                                                                       | [[https://www.math.ntnu.no/emner/MA1101/2019h/ovinger/MA1101_h19_oving7.pdf|Øving 7]]\\ [[https://www.math.ntnu.no/emner/MA1101/2019h/ovinger/MA1101_h19_oving8.pdf|Øving 8]]        |   | ^ 40--41  | //Injektivitet, surjektivitet og bijektivitet, omvendte (inverse) funksjoner, endelige summer, rekker, konvergerende og divergerende rekker, geometriske rekker, den harmoniske rekken, teleskoperende rekker.  Eksponensialfunksjoner, hyperbolske funksjoner, og deres inverser. Innføring av dem via Taylors setning/Taylorrekker (se forelesning eller 544–546 i A&E). Grunnleggende egenskaper til potenser og logaritmer. Riemann- og Darbouxsummer, integraler som grenser av disse summene. Setning: kontinuerlige funksjoner integrerbare på \([a,b]\). Middelverdisetning for integraler, integralkalkylens hovedsetning.// Les avsnitt 3.1, 5.1, 9.1 (repetisjon) og 9.2; og siden 3.2 (kursorisk), 3.3, 3.6, Appendiks IV, 5.3 (kursorisk, tilsvarer Appendiks IV), 5.4, og Thm 5 i 5.5.  | [[https://wiki.math.ntnu.no/tma4100/tema/transcendentalfunctions|Transcendente funksjoner]],  [[https://wiki.math.ntnu.no/tma4100/tema/integration|Integrasjon]].                                                                                                       | [[https://www.math.ntnu.no/emner/MA1101/2019h/ovinger/MA1101_h19_oving7.pdf|Øving 7]]\\ [[https://www.math.ntnu.no/emner/MA1101/2019h/ovinger/MA1101_h19_oving8.pdf|Øving 8]]        |   |
  
 Endringer i forelesningsplanen kan forekomme. Pensum er de deler av læreboken som er listet ovenfor, alle øvinger, og forelesninger; se også [[https://wiki.math.ntnu.no/ma1101/2019h/temaer|Temaer]] og  [[https://www.ntnu.no/studier/emner/MA1101#tab=omEmnet|kursbeskrivelsen]]. Endringer i forelesningsplanen kan forekomme. Pensum er de deler av læreboken som er listet ovenfor, alle øvinger, og forelesninger; se også [[https://wiki.math.ntnu.no/ma1101/2019h/temaer|Temaer]] og  [[https://www.ntnu.no/studier/emner/MA1101#tab=omEmnet|kursbeskrivelsen]].
2019-11-29, Vegard Topphol